Hva vet du egentlig?
Det skal ikke alltid mange minuttene til for å fatte at noen personer
vet relativt lite om kosthold, ofte mindre enn hva de uttaler seg for.
Ingenting er mer tilfredsstillende enn å prate med en person
som vet hva h*n snakker om, og som faktisk har tatt seg noen minutter
til å lese litt mer saklig fakta enn artikler fra Se og Hør eller VG.
Noen personer finner kosthold og helse veldig uinteressant.
Noen personer er interesserte, men gidder ikke å sette seg inn i stoffet,
og velger å stole blindt på side2.no (f.eks)
Men er det ikke på tide at vi stiller oss kritiske?
For vi lever i en tid som lider av fedmebølge, hjerte og karsykdommer,
diabetes, leddsmerter, mage og tarmplager, kreft; And the list goes on!
Hvis du velger å tro blindt på artikkelen i VG som sier at gulrot gir kreft,
uten skikkelige henvisninger til studier (og du bør jo helst lese studien også da...)
kan du like så godt stole på nabogutten på 9 år som påstår at iskrem gir mindre forkjølelse.
For hvem har ikke lest på onsdag:
"NY STUDIE: PÅLEGG ER KREFTFREMKALLENDE!"
...og på torsdag:
Jeg har derfor lyst til å skrive ett oversiktlig blogg-innlegg
om de mest vanlige kostholdsrelaterte temaene som popper opp!
Så er det din jobb å stille deg kritisk, for dette er den eneste måten man lærer på!
Still deg kritisk, og ta deg til til å sjekke det opp! Personer som kun kan bidra
med kritikk har ikke mye å bidra med, det er min erfaring ;)
som kroppen ikke kan fordøye. Fiber finner man i blant annet kornsorter, frukt og grønnsaker.
Fiber passerer raskt igjennom kroppen, da det ikke absorberes. Noe fiber
skilles ut igjennom avføring, mens andre omdannes til organiske syrer og tarmgasser.
Det finnes to forskjellige typer:
fiber som er løselig i vann og fiber som ikke er løselig i vann.
Løselig fiber sveller opp og danner en gelè-aktig materiale i kroppen. Dens hovedoppgave
er å bremse ned opptaket av karbohydrater, som da bremser ned blodsukkerstigningen.
Siden løselig fiber sveller opp, gir det også en falsk metthetsfølelse.
Uløselig fiber drar med seg gamle matrester og uønskede stoffer ut av tarmen.
Det er dette som gjør at fiber lett regulerer forstoppelse eller diare.
Tidligere trodde man at fibertilskudd beskyttet mot tykktarmskreft
- det har man nå gjort store studier på og noen sådan positiv effekt av fibrer er ikke påvist.
Oppsummering: Fiber hjelper mot forstoppelse, gir falsk metthetsfølelse
og bremser ned opptaket av karbohydrater.
Spiser man derimot lavkarbo, har fiber liten eller ingen nytte. Ved lavkarbo blir man
_naturlig_ mett av fett, og man inntar ikke karbohydrater som gir blodsukkerstigning.
Skulle man slite med forstoppelse ved lavkarbo er brokkoli og rå gulrot en bra kilde til fiber.
Da ungår du unødvendige kalorier fra kornsorter og høy blodsukkerstigning.
Når du er frisk, har arteriene en muskulær, glatt innside og de er elastiske.
Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand hvor innsiden av blodårene blir
tildekket av en blanding kalk, fett, sår, størknet blod og kolesterol.
Disse stoffene danner et aterosklerotisk plakk.
Det hele starter med at arteriene får skader, i form av små rifter og sår.
Her legger det seg små fettklumper for å jevne ut skadene.
Fettet blir til kalk. Samtidig dannes det blodskorper for å reparere sårene.
Det blir mye trangere for blodet som skal flyte igjennom arteriene.
Har du åreforkalkning er veggene i blodårene ruglete og ujevne.
Irritasjonen gjør at de åreforkalkede områdene blir mer eller mindre betente.
Hvis det forekommer en rift i arterieveggen kan plakket sprekke,
og plakkets innhold kommer i kontakt med blod. Dette kan føre til at det dannes
en trombe som kan vandre med blodstrømmen og sette seg fast
i mindre arterier. Blodet klarer ikke å transportere oksyget, og man får infarkt.
Kommentar: Altså man finner kolesterol og fett ved åreforkalkning,
der med er dette farlig og man må ungå å spise kolestrolholdig mat og mettet fett??
molekylet fester seg til sårflaten og danner et beskyttende lag på innsiden av veggen.
Ved å si at kolesterol er synderen, blir det samme som å si at politiet er
skylden til kriminalitet, da de alltid er tilstedet på årstedet!
Altså; Avleiring av kolesterol i åreveggen
er bare en konsekvens av noe annet.
(Mer om kolesterol i avsnittet under!)
* Arterier blir ikke tettet av mettet fett.
Faktisk så finner man 74% umettet fett i tette arterier.
Eksempler på denne type fett er Omega 3 og Omega 6.
Disse fettsyrene er sunt i begrensede mengder. Men
I dagens vestlige kosthold har man ett overdrevent inntak av Omega 6.
Man skal være forsiktig med å spise mer Omega 6 enn Omega 3,
da Omega 6 er betennelsesøkende.
Konklusjon: Åreforkalkning skjer ikke før man får skader på arteriene.
Spiser man der etter mat som skaper oksidering på kolesterolet
kommer risikoen for å tette en arterie.
Skader på arteriene får man av blant annet røyking, stress, overdrevent karbohydratinntak
(pga mye insulinutskillelse) og usunt kosthold som består av mye transfett
og bearbeidet mat (f.eks posemat, kjeks, margarin osv)
Når man inntar denne type mat, oksiderer kolesterolet som ligger som beskyttelse ved
de skadede arteriene. Kolesterolet løsner og transporteres med blodstrømmen,
som tidligere nevnt. Man ønsker derfor å unngå oksidering.
(Mer om oksidering i eget avsnitt under!)
hos mennesker og pattedyr. Kolesterol er ikke vannløslig. Derfor kobler kolesterol seg
til proteinene LDL og HDL slik at det kan fraktes rundt i blodbanen hvor kroppen trenger
slike byggesteiner. HDL er såkalt godt kolesterol og LDL såkalt dårlig kolesterol.
LDL er kolesterolet man finner ved åreforkalkning.
Det er LDL som reparerer skader i arteriene, de avleires på innsiden av
blodårer og danner harde, fortykkede skorper som kalles plakk. HDL forhindrer
åreforkalkning og plakk, da det frakter LDL ut igjen fra blodåreveggene til leveren.
Det er derfor logisk at forholdet mellom LDL og HDL er avgjørende.
Lave verdier av HDL og høye verdier av LDL er ugunstige,
'mens høye verdier av HDL og lave verdier av LDL er fordelaktig for kroppen,
da LDL ikke rekker å feste seg i arteriene.
Kroppen produserer ca 80% av det kolesterolet den trenger selv.
Med mer kolesterol i kosten senker kroppen sin egen produksjon.
Det er med andre ord ikke så veldig lett å påvirke kolesterolverdiene
i nevneverdig grad ved å la være å spise eller spise kolesterol.
Spiser man mager mat som ikke inneholder kolesterol må kroppen produsere det selv.
Studier viser at personer med høyt kolesterol lever lenger. Som tidligere nevnt;
Kolesterol er ikke synderen! Kolesterol er tilstede for å reparere skader. Ved å senke
kolesterolnivået minsker man reparasjon av skadene på arteriene.
Konklusjon: Så man skal ikke være så redd for selve kolesterolet,
men man må unngå det som forutsaker avleiring av kolesterolet.
Avleiring og plakk forekommer av oksidasjon.
Et atom som gir fra seg en eller flere elektroner i en kjemisk reaksjon,
blir oksidert, samtidig som det oppstår frie radikaler.
Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner
i en ellers åpen skallkonfigurasjon. Dette gjør dem svært reaktive
og fører til at radikaler har lett for å inngå i kjemiske reaksjoner.
Umettet fett er en type fettsyre som lett lar seg oksidere,
f.eks ved høy varme. Det er en kjent faktor at man aldri skal steke oljer
ved for høye temperaturer, da oljene blir ødelagt og mister sine gunstige verdier.
Antioksidanter fjerner frie radikaler. Dersom det blir for mange frie radikaler
til at antioksidantene kan ta seg av dem, vil de ukontrollert angripe
arvestoffet i cellen slik at cellen dør eller må repareres.
Dersom frie radikaler skader DNA kan det føre til ukontrollert celledeling og kreft.
Frie radikaler kan føre til oksidasjon av fettstoffer i blodårene (f.eks kolesterol)
som skaper åreforkalking, som igjen kan lede til hjerte- og karsykdommer.
Små partikler av LDL oksideres. Men det gjør derimot ikke store "fluffy"
(nesten som bomullsdotter) partikler av LDL. Store LDL partikler og HDL dannes ved å spise
mettet fett. Der med er det ønskelig å ha store LDL partikler fremfor små.
Konklusjon: Man unngår oksidasjon som fører til åreforkalkning ved å spise
fett som ikke reagerer på oksidasjon, f.eks mettet fett. Har man høyt kolesterol
bør man unngå karbohydrater, røyking, stress og transfett da dette skaper oksidasjon.
innhold av flerumettet fett (omega-6), er det ikke egnet for oppvarming.
* Margarin er "dobbeltødelagt industrifett". Først ødelegges oljene av temperaturer
og kjemikalier i en komplisert prosess (raffinering/varmpressing), så lages margarinen
av disse ødelagte oljene i nok en tøff prosess for ømfindtlige flerumettede fettsyrer.
* Ved laging av margarin brukes blant annet:
Natronlut, bensin, aceton, fosforsyre, blekemiddel og natriummetylat.
* Margarin bidrar til å forverre skjevheten mellom omega-6 og omega-3
i vårt vestlige kosthold (som igjen kan være årsak til eller forverre
revmatisme, astma, allergier, høyt blodtrykk m.m.)
* Når margarin oksideres ved høy varme dannes der
blant annet frie radikaler og spontant noe transfett.
* Nå er det akseptert at transfett kan bidra til bl.a. kreft og hjerte- og karsykdom,
og innholdet er redusert til nær null i norsk margarin (før steking). Det er
imidlertid fortsatt lov til å selge ferdigvarer (kjeks, bakervarer) med slike fettsyrer.
* Smør er et naturprodukt basert på fløte. Vanligvis er råvaren til smørproduksjon
hos oss og i de fleste andre land basert på kumelk.
* Smør er mettet fett som tåler høy temperatur. Der med er smør godt egnet til steking.
* Smør er veldig rik på vitaminene A, D, E og K2.
* Kolesterolet i smør er essensielt for barns utvikling av hjernen og nervesystemet.
Ønsker du å bruke oljer i kostholdet ditt kan jeg anbefale bl.a. kaldpresset
olivenolje og rapsolje. Disse inneholder mye enumettet fett som er positivt for
fettforbrenning, ledd, hud og m.m.
Klipp fra dokumentaren FatHead om fett og oljer
ikke minst hjernen din og hjertet ditt trenger fett! Så hvorfor robber du kroppen
din fra hva den trenger ved å spise ett magert kosthold?
Uten fett ville vi følgelig dø.
Derimot trenger vi ikke å tilføre sukker (karbohydrater),
siden det kan dannes i leveren fra glyserol og flere aminosyrer
(dvs. omkring 56 % av kroppens eller matens protein)
----------------------------------
Informasjon som er presentert her er hentet fra diverse nettsteder,
det meste er lett tilgjengelig via www.google.no
Diverse kilder: www.lavkarbo.no, http://lilalife.no/wordpress,
http://idavaag.blogg.no, www.kostreform.no. www.lommelegen.no, www.wikipedia.no,
www.truthorfiction.com, dokumentaren FatHead, www.dietmealplan4u.com,
----------------------------------
Skulle dette være litt vanskelig og forstå, og tungt
lesestoff kan du jo alltids prøve Statens Ernæringsråd
sitt enkle tips mot overvekt og dårlig helse ;)
Eat Less - Move more!
vet relativt lite om kosthold, ofte mindre enn hva de uttaler seg for.
Ingenting er mer tilfredsstillende enn å prate med en person
som vet hva h*n snakker om, og som faktisk har tatt seg noen minutter
til å lese litt mer saklig fakta enn artikler fra Se og Hør eller VG.
Noen personer finner kosthold og helse veldig uinteressant.
Noen personer er interesserte, men gidder ikke å sette seg inn i stoffet,
og velger å stole blindt på side2.no (f.eks)
Men er det ikke på tide at vi stiller oss kritiske?
For vi lever i en tid som lider av fedmebølge, hjerte og karsykdommer,
diabetes, leddsmerter, mage og tarmplager, kreft; And the list goes on!
Hvis du velger å tro blindt på artikkelen i VG som sier at gulrot gir kreft,
uten skikkelige henvisninger til studier (og du bør jo helst lese studien også da...)
kan du like så godt stole på nabogutten på 9 år som påstår at iskrem gir mindre forkjølelse.
For hvem har ikke lest på onsdag:
"NY STUDIE: PÅLEGG ER KREFTFREMKALLENDE!"
...og på torsdag:
"NY STUDIE: MINDRE BRØD OG MER PÅLEGG GIR ØKT LIVSGLEDE!"
Jeg har derfor lyst til å skrive ett oversiktlig blogg-innlegg
om de mest vanlige kostholdsrelaterte temaene som popper opp!
Så er det din jobb å stille deg kritisk, for dette er den eneste måten man lærer på!
Still deg kritisk, og ta deg til til å sjekke det opp! Personer som kun kan bidra
med kritikk har ikke mye å bidra med, det er min erfaring ;)
Hva er fiber?
Fiber er langsomme karbohydrater, og ett fellesnavn på det plantematerialetsom kroppen ikke kan fordøye. Fiber finner man i blant annet kornsorter, frukt og grønnsaker.
Fiber passerer raskt igjennom kroppen, da det ikke absorberes. Noe fiber
skilles ut igjennom avføring, mens andre omdannes til organiske syrer og tarmgasser.
Det finnes to forskjellige typer:
fiber som er løselig i vann og fiber som ikke er løselig i vann.
Løselig fiber sveller opp og danner en gelè-aktig materiale i kroppen. Dens hovedoppgave
er å bremse ned opptaket av karbohydrater, som da bremser ned blodsukkerstigningen.
Siden løselig fiber sveller opp, gir det også en falsk metthetsfølelse.
Uløselig fiber drar med seg gamle matrester og uønskede stoffer ut av tarmen.
Det er dette som gjør at fiber lett regulerer forstoppelse eller diare.
Tidligere trodde man at fibertilskudd beskyttet mot tykktarmskreft
- det har man nå gjort store studier på og noen sådan positiv effekt av fibrer er ikke påvist.
Oppsummering: Fiber hjelper mot forstoppelse, gir falsk metthetsfølelse
og bremser ned opptaket av karbohydrater.
Spiser man derimot lavkarbo, har fiber liten eller ingen nytte. Ved lavkarbo blir man
_naturlig_ mett av fett, og man inntar ikke karbohydrater som gir blodsukkerstigning.
Skulle man slite med forstoppelse ved lavkarbo er brokkoli og rå gulrot en bra kilde til fiber.
Da ungår du unødvendige kalorier fra kornsorter og høy blodsukkerstigning.
Hva er åreforkalkning?
Arteriene er de blodårene som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen.Når du er frisk, har arteriene en muskulær, glatt innside og de er elastiske.
Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand hvor innsiden av blodårene blir
tildekket av en blanding kalk, fett, sår, størknet blod og kolesterol.
Disse stoffene danner et aterosklerotisk plakk.
Det hele starter med at arteriene får skader, i form av små rifter og sår.
Her legger det seg små fettklumper for å jevne ut skadene.
Fettet blir til kalk. Samtidig dannes det blodskorper for å reparere sårene.
Det blir mye trangere for blodet som skal flyte igjennom arteriene.
Har du åreforkalkning er veggene i blodårene ruglete og ujevne.
Irritasjonen gjør at de åreforkalkede områdene blir mer eller mindre betente.
Hvis det forekommer en rift i arterieveggen kan plakket sprekke,
og plakkets innhold kommer i kontakt med blod. Dette kan føre til at det dannes
en trombe som kan vandre med blodstrømmen og sette seg fast
i mindre arterier. Blodet klarer ikke å transportere oksyget, og man får infarkt.
Kommentar: Altså man finner kolesterol og fett ved åreforkalkning,
der med er dette farlig og man må ungå å spise kolestrolholdig mat og mettet fett??
FEIL!!!
* Kolesterol transporteres til skadeområdet for å bidra til reparasjon. Dette klebrigemolekylet fester seg til sårflaten og danner et beskyttende lag på innsiden av veggen.
Ved å si at kolesterol er synderen, blir det samme som å si at politiet er
skylden til kriminalitet, da de alltid er tilstedet på årstedet!
Altså; Avleiring av kolesterol i åreveggen
er bare en konsekvens av noe annet.
(Mer om kolesterol i avsnittet under!)
* Arterier blir ikke tettet av mettet fett.
Faktisk så finner man 74% umettet fett i tette arterier.
Eksempler på denne type fett er Omega 3 og Omega 6.
Disse fettsyrene er sunt i begrensede mengder. Men
I dagens vestlige kosthold har man ett overdrevent inntak av Omega 6.
Man skal være forsiktig med å spise mer Omega 6 enn Omega 3,
da Omega 6 er betennelsesøkende.
Konklusjon: Åreforkalkning skjer ikke før man får skader på arteriene.
Spiser man der etter mat som skaper oksidering på kolesterolet
kommer risikoen for å tette en arterie.
Skader på arteriene får man av blant annet røyking, stress, overdrevent karbohydratinntak
(pga mye insulinutskillelse) og usunt kosthold som består av mye transfett
og bearbeidet mat (f.eks posemat, kjeks, margarin osv)
Når man inntar denne type mat, oksiderer kolesterolet som ligger som beskyttelse ved
de skadede arteriene. Kolesterolet løsner og transporteres med blodstrømmen,
som tidligere nevnt. Man ønsker derfor å unngå oksidering.
(Mer om oksidering i eget avsnitt under!)
Hva er kolesterol?
Kolesterol er et fettstoff som er viktig og en uunværlig bestanddel i cellemembranenhos mennesker og pattedyr. Kolesterol er ikke vannløslig. Derfor kobler kolesterol seg
til proteinene LDL og HDL slik at det kan fraktes rundt i blodbanen hvor kroppen trenger
slike byggesteiner. HDL er såkalt godt kolesterol og LDL såkalt dårlig kolesterol.
LDL er kolesterolet man finner ved åreforkalkning.
Det er LDL som reparerer skader i arteriene, de avleires på innsiden av
blodårer og danner harde, fortykkede skorper som kalles plakk. HDL forhindrer
åreforkalkning og plakk, da det frakter LDL ut igjen fra blodåreveggene til leveren.
Det er derfor logisk at forholdet mellom LDL og HDL er avgjørende.
Lave verdier av HDL og høye verdier av LDL er ugunstige,
'mens høye verdier av HDL og lave verdier av LDL er fordelaktig for kroppen,
da LDL ikke rekker å feste seg i arteriene.
Kroppen produserer ca 80% av det kolesterolet den trenger selv.
Med mer kolesterol i kosten senker kroppen sin egen produksjon.
Det er med andre ord ikke så veldig lett å påvirke kolesterolverdiene
i nevneverdig grad ved å la være å spise eller spise kolesterol.
Spiser man mager mat som ikke inneholder kolesterol må kroppen produsere det selv.
Studier viser at personer med høyt kolesterol lever lenger. Som tidligere nevnt;
Kolesterol er ikke synderen! Kolesterol er tilstede for å reparere skader. Ved å senke
kolesterolnivået minsker man reparasjon av skadene på arteriene.
Konklusjon: Så man skal ikke være så redd for selve kolesterolet,
men man må unngå det som forutsaker avleiring av kolesterolet.
Avleiring og plakk forekommer av oksidasjon.
Hva er Oksidasjon?
Oksidasjon er en kjemisk reaksjon hvor et stoff avgir elektroner.Et atom som gir fra seg en eller flere elektroner i en kjemisk reaksjon,
blir oksidert, samtidig som det oppstår frie radikaler.
Frie radikaler er atomer eller molekyler som har uparede elektroner
i en ellers åpen skallkonfigurasjon. Dette gjør dem svært reaktive
og fører til at radikaler har lett for å inngå i kjemiske reaksjoner.
Umettet fett er en type fettsyre som lett lar seg oksidere,
f.eks ved høy varme. Det er en kjent faktor at man aldri skal steke oljer
ved for høye temperaturer, da oljene blir ødelagt og mister sine gunstige verdier.
Antioksidanter fjerner frie radikaler. Dersom det blir for mange frie radikaler
til at antioksidantene kan ta seg av dem, vil de ukontrollert angripe
arvestoffet i cellen slik at cellen dør eller må repareres.
Dersom frie radikaler skader DNA kan det føre til ukontrollert celledeling og kreft.
Frie radikaler kan føre til oksidasjon av fettstoffer i blodårene (f.eks kolesterol)
som skaper åreforkalking, som igjen kan lede til hjerte- og karsykdommer.
Små partikler av LDL oksideres. Men det gjør derimot ikke store "fluffy"
(nesten som bomullsdotter) partikler av LDL. Store LDL partikler og HDL dannes ved å spise
mettet fett. Der med er det ønskelig å ha store LDL partikler fremfor små.
Konklusjon: Man unngår oksidasjon som fører til åreforkalkning ved å spise
fett som ikke reagerer på oksidasjon, f.eks mettet fett. Har man høyt kolesterol
bør man unngå karbohydrater, røyking, stress og transfett da dette skaper oksidasjon.
Smør VS. Margarin
* Margarin er industrielt og ikke naturlig på noen måte. Med sitt høyeinnhold av flerumettet fett (omega-6), er det ikke egnet for oppvarming.
* Margarin er "dobbeltødelagt industrifett". Først ødelegges oljene av temperaturer
og kjemikalier i en komplisert prosess (raffinering/varmpressing), så lages margarinen
av disse ødelagte oljene i nok en tøff prosess for ømfindtlige flerumettede fettsyrer.
* Ved laging av margarin brukes blant annet:
Natronlut, bensin, aceton, fosforsyre, blekemiddel og natriummetylat.
* Margarin bidrar til å forverre skjevheten mellom omega-6 og omega-3
i vårt vestlige kosthold (som igjen kan være årsak til eller forverre
revmatisme, astma, allergier, høyt blodtrykk m.m.)
* Når margarin oksideres ved høy varme dannes der
blant annet frie radikaler og spontant noe transfett.
* Nå er det akseptert at transfett kan bidra til bl.a. kreft og hjerte- og karsykdom,
og innholdet er redusert til nær null i norsk margarin (før steking). Det er
imidlertid fortsatt lov til å selge ferdigvarer (kjeks, bakervarer) med slike fettsyrer.
* Smør er et naturprodukt basert på fløte. Vanligvis er råvaren til smørproduksjon
hos oss og i de fleste andre land basert på kumelk.
* Smør er mettet fett som tåler høy temperatur. Der med er smør godt egnet til steking.
* Smør er veldig rik på vitaminene A, D, E og K2.
* Kolesterolet i smør er essensielt for barns utvikling av hjernen og nervesystemet.
Ønsker du å bruke oljer i kostholdet ditt kan jeg anbefale bl.a. kaldpresset
olivenolje og rapsolje. Disse inneholder mye enumettet fett som er positivt for
fettforbrenning, ledd, hud og m.m.
Klipp fra dokumentaren FatHead om fett og oljer
Og hva vet vi nå?
Kroppen din trenger fett. Huden din, neglene dine, organene dine, hormonene dine,ikke minst hjernen din og hjertet ditt trenger fett! Så hvorfor robber du kroppen
din fra hva den trenger ved å spise ett magert kosthold?
Uten fett ville vi følgelig dø.
Derimot trenger vi ikke å tilføre sukker (karbohydrater),
siden det kan dannes i leveren fra glyserol og flere aminosyrer
(dvs. omkring 56 % av kroppens eller matens protein)
----------------------------------
Informasjon som er presentert her er hentet fra diverse nettsteder,
det meste er lett tilgjengelig via www.google.no
Diverse kilder: www.lavkarbo.no, http://lilalife.no/wordpress,
http://idavaag.blogg.no, www.kostreform.no. www.lommelegen.no, www.wikipedia.no,
www.truthorfiction.com, dokumentaren FatHead, www.dietmealplan4u.com,
----------------------------------
Skulle dette være litt vanskelig og forstå, og tungt
lesestoff kan du jo alltids prøve Statens Ernæringsråd
sitt enkle tips mot overvekt og dårlig helse ;)
Eat Less - Move more!
Det vil alltid være feilaktig informasjon tilgjengelig.
Vær forsiktig med å ta alt for god fisk,
og ta deg god tid til å undersøke før du uttaler deg!
Det er gode sjanser for at hva jeg sier også er feilaktig,
jeg er tross alt ikke en forsker. Men jeg har ivertfall gjort leksa mi ;-)
Det er et tips fra meg, til deg!
Monica
25.jan.2010 kl.08:44
Loav
25.jan.2010 kl.12:17
Jeanettecf
25.jan.2010 kl.12:17
pumpit
26.jan.2010 kl.07:10
Skal lese hele etter morgen kardioen :P
Gunn
29.jan.2010 kl.18:08
Og hvorfor har de funnet essensielle fettsyrer og essensielle aminosyrer (altså stoffer man er nødt til å tilføre i kosten for kroppen klarer ikke å lage dem selv), men ikke ett eneste essensielt karbohydrat? Jeg skjønner ikke hvorfor i huleste vi har innbilt oss at vi må spise HCLF.
SuperRosa!!
30.jan.2010 kl.00:34
Maya
18.feb.2011 kl.11:26
Lykke til med kostholdet, det ser fornuftig ut:)