Tekst hentet fra Mat og Helse
I bloggen presenteres kun noen utdrag.

- Dagens ernæringsråd er det absolutt motsatte av det kostholdet vi har utviklet oss med og følgelig er best tilpasset. Det er bare tre makronæringsstoffer: Karbohydrat, protein og fett. Bare to av disse er livsnødvendige, og karbohydrater er ikke et av dem. Likevel blir vi fortalt at vi bør basere alle måltider på karbohydrater. Det finnes massevis av holdepunkter for at karbohydrater er hovedårsaken til insulinresistens og dermed mange sykdommer.
- Ulikhetene mellom de forskjellige fettypene er slående hvis man ser på deres virkninger på humane kreftceller. Flere studier har vist at mens enumettede fettsyrer beskytter og mettede fettsyrer er nøytrale, kan flerumettede fettsyrer både utløse og fremme veksten av kreft i tillegg til at det hemmer immunsystemet.
- Det finnes ingen holdepunkter for at inntak av plantefibre er nødvendig for god helse. I mange kulturer - masai, inuitt og andre - lever folk i god helse nesten uten å spise planter i det hele tatt. Når det er sagt, ser det ikke ut til at fiber fra frukt og grønnsaker har noen alvorlige helsevirkninger. Når det gjelder fiber fra hvete, dvs. kli, er det vist at det kan skade tarmslimhinnen og bl.a. øke risikoen for alvorlige tarmsykdommer som irritabel tykktarm og tykktarmskreft.
- For å komme til konklusjonen at rødt kjøtt øker risikoen for tykk- og endetarmskreft, er det åpenbart at World Cancer Research Fund må ha utelatt mange studier som ikke viste noen økt risiko. Som ditt spørsmål antyder, har forfedrene til vår egen art og Homo sapiens spist rødt kjøtt siden tidenes morgen, mens kreft er en relativt ny sykdom. Konjugerte linolsyrer, kaprinsyre og laurinsyre, som alle finnes i animalsk fett, motvirker faktisk kreft.
- Tre studier publisert i dette århundret har sett nærmere på påstanden om «5 om dagen». Mens én av dem fant at to porsjoner i uka reduserte den relative forekomsten av hjertesykdom med 70 %, viste ingen av de andre noen effekter, og man fant liten eller ingen nytte av grønnsakinntaket når det gjaldt å motvirke kreft.
- En enestående undersøkelse som ble utført av den amerikanske militærkirurgen William Beaumont (1785-1853), viste at jo mindre kjøtt ble kokt, desto lettere var det å fordøye. Det samme kan imidlertid ikke sies om planter. Uten enzymer til å bryte ned planteveggene i menneskets mage eller tynntarm vil en stor del av næringsinnholdet i planter være utilgjengelig for fordøyelsen og passere gjennom kroppen til ingen nytte. Faktisk brukte de gamle romerne rå grønnsaker som avføringsmiddel.

Når det gjelder grønnsaker, bør de ikke bare kokes, men kokes godt før de kan avgi sitt fulle næringspotensial. Når det gjelder bakteriell forurensning, har en person med et sunt fordøyelsesapparat nok saltsyre i magen til å ta knekken på det meste og et sunt immunapparat nok til å nøytralisere det som blir igjen. Hvis man tar dette i betraktning, mener jeg at et kosthold som består av rått kjøtt, kan være helsebring-ende, men det gjelder ikke en rå plantediett.
- I likhet med rødt kjøtt hersker forestillingen om at melkeprodukter øker kreftrisikoen. Imidlertid viser det seg at hvis man ser nærmere på studiene, finner man at det bare er magre melkeprodukter som øker risikoen for eggstokk- og prostatakreft. På den annen side reduserer helmelk, yoghurt og ost risikoen for kreft. Når det er sagt, vil jeg nevne at rå, upasteuriserte melkeprodukter er det sunneste. Selv unngår jeg melk fordi den er så sterkt bearbeidet - i stedet bruker jeg kremfløte! Brød og andre produkter lagd av korn, særlig de som inneholder gluten virker allergiframkallende på svært mange. Jeg unngår dem helt.
- Samtidig må det understrekes at alle karbohydrater - stivelse i likhet med sukker - er avhengighetsskapende, trolig i like stor grad som heroin. I tillegg er matkorn i særdeleshet ernæringsmessig mangelfulle og allergiframkallende.