Helsedirektoratet publiserte de nye kostrådene for 2011 for kort tid siden.
Tenkte jeg kunne Copy/Paste det lille som ble sagt om lavkarbo! :)

Mer og mer studier på området popper frem, og vanskeligere
er det for Staten å fortsette å påstå at mettet fett er farlig.

Oppsummering av hva som står under;
- Forskning sier at lavkarbo er en sunn måte å gå ned i vekt på for opp til 2 år
- Mer forskning trengs på området, men det er ingenting per dags dato som tilsier at lavkarbo er farlig for lengre enn 2 år
- Nyere forskning har ikke bestandig støttet Helsedirektorates anbefalinger.
- Nyere forskning klarer ikke å bevise sammenheng med hjerte- og karsykdommer ved inntak av fete meieriprodukter og egg.
- I noen middelhavsland med høyt vs. lavt inntak av mettet fett og kolesterol var det  ikke høyere tilfeller av hjerte- og karsykdommer enn motparten.

Orginal tekst hentet direkte fra Helsedirektoratets rapport:
"I løpet av de siste år har flere randomiserte intervensjonsstudier med god kvalitet undersøkt korttidseffekter (opp til 2 år) på vektreduksjon hos overvektige individer. Disse studiene finner ofte at høyfett-diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de første 6 måneder hos personer med KMI > 30 kg/m2 enn tradisjonelle lav-fett dietter, mens effektene er sammenfallende etter 12 og 24 måneder. Enkelte forskere har derfor hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et slikt kosthold på biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter relatert til hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de fleste land og de fleste innen forskningsfeltet internasjonalt konkluderer at man bør opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite mettet og total fett, og relativt rikelig enumettet og flerumettet fett). Mer forskning trengs for å belyse dette nærmere.

Selv om næringsstoffbaserte kostråd i stor grad har bidratt til å bedre folkehelsen, har nyere matvarebasert ernæringsforskning ikke bestandig støttet de næringsstoffbaserte kostrådene. Dette gjelder for eksempel meieriprodukter og egg (se kapittel 19). Disse produktene innholder henholdsvis mye mettet fett og kolesterol og ville forventes å bidra til økt plasmalipider og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nyere matvarebasert ernæringsforskning stiller imidlertid spørsmål ved om inntak av fete meieriprodukter og egg fører til en økt risiko for hjerte- og karsykdommer (se kapittel 19)

I noen middelhavsland (for eksempel enkelte deler av Frankrike) var imidlertid inntaket av mettet fett og kolesterol relativt høyt, mens risiko for koronar hjertesykdom ikke var nevneverdig høyere enn i de middelhavslandene som hadde et lavt inntak av mettet fett og kolesterol (som for eksempel Kreta)."

Rapporten finner du på her